FOR UNGDOM

Denne siden er for de unge. Vi vil prøve å holde dere oppdatert med forskjellige aktuelle artikler og hendelser som skjer omkring blant den yngre garde. Dersom du skulle ha noe du kunne tenke deg å dele med andre, så vil vi sette stor pris på om du sendte det til oss, så skal vi formidle det på denne siden. Gud velsigne dere.

"Synd vil ta deg lenger enn du ønsker å gå, Sakte, men sikkert tar den kontroll. Synd vil holde deg lenger enn du øsker å bli, Synd vil koste deg langt mer enn du ønsker å betale."

"DU ER MIN!"

 "Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for Jeg har forløst deg, Jeg har kalt deg ved navn; og du er Min." (Esaias 43:1)

"Du er Min," var Guds løfte til Jakob. Jeg er nå klar over at dette løftet tilhører også meg. Jeg vokste opp i et ustabilt hjem, selv etter nåtidens standard. Ved alle beregninger var mitt liv bestemt til å bli en fullstendig katastrofe. Men som Jesus sa, "Alle dem Faderen har gitt Meg skal komme til Meg; og den som kommer til meg vil Jeg ingenlunde støte bort." 

Min far var kjent som byens mest onde og dårligste mann. Han var en racerkjører og alkoholiker, og han elsket å sloss. Alle som kjente ham holdt seg borte fra ham. Mine foreldre kunne gå  til en bar for å drikke, og hvis min far fanget noen i å se på min mor (hun var en attraktiv kvinne), så ville han vente til de gikk på toalettet og så fulgte han etter dem, og han ville være den eneste som kom ut igjen. Hvis han så to karer som sloss, så ville han hoppe inn i den, og fordi han elsket å sloss, var han alltid i vanskeligheter.

Mine foreldre ble skilt da jeg var omkring 3 år gammel. En dag kom min far til huset, full, og med et haglegevær i bilen, for han hadde planlagt å drepe oss alle. Min bestefar (mors far) satt barnevakt med oss, og far kom inn og begynte å lage trøbbel. Bestefar gikk ut på kjøkkenet og trakk ut en kal. 9 mm pistol, kom tilbake til stua hvor vi var, og han tømte den i min far. Min far døde ved ankomst til sykehuset. Til denne dag er jeg ikke sikker på hvordan denne hendelse har påvirket mitt liv, men uten tvil ble jeg påvirket. Min eldre bror kom aldri over det.

Min mor hadde et nervøst sammenbrudd som fikk henne til å fortsette og gjøre dårlige feil som forelder. Vi flyttet en masse omkring. Jeg hadde 7 forskjellige stefedre. Det var virkelig vanskelig. Jeg ble lempet omkring i arbeidsprogrammer for gutter og bodde i fosterhjem. Skolen var ikke noe sted å lære, men et sted å unnfly hjemmefra. Jeg anvendte (målrettet) meg aldri og var betraktet som et problembarn. Jeg sviktet alle de nødvendige kurs i 7de klasse, og det året dro jeg til en sommerskole og møtte en liten jente som gjorde alle leksene mine, og jeg besto.

Jeg begynte i 8de klasse og feilet. Og på skolens siste dag kalte rektoren meg inn på hans kontor. "Troy, du sviktet dette året, men du skal videre til 9de." Jeg spurte ham hvordan det kunne ha seg. Han svarte at han ikke ønsket meg på hans skole neste år, da jeg kunne bli et problem for andre. Jeg gikk på 9de flere dager og endte opp med å slutte på skolen. Jeg var en unnasluntrer. Jeg var aldri konsekvent fordi å være konsekvent aldri var en del av mitt liv.

Og helt siden jeg ga mitt hjerte til Herren, har flere ungdommer som har vokst opp i Budskapet sagt til meg, "Broder ,Troy, skulle ønske at jeg kunne oppleve å komme fra et syndefullt liv til frelse, slik du gjorde." De hevdet å ønske at de kunne vite hva det er å være en synder og ha mine opplevelser med Kristus. Å ha en opplevelse med Kristus er så absolutt det rette begjær, men å ha en syndefull bakgrunn er noe som ingen skulle begjære. Og selvsagt, det finnes ikke noen slik ting som "å vokse opp i Budskapet." 

Du blir født inn i Budskapet. Det er underlig, likevel farlig hvordan mange unge mennesker tror at de har aldri vært syndere. De mangler en opplevelse med Kristus, ikke en opplevelse med verden. Hvis Satan forteller deg at ditt vitnesbyrd vil bli mer virkningsfullt dersom du synder en stund før du gir ditt liv til Gud, så ikke hør på ham. Satan er en løgner. Resultatet er arr og mentale kamper som vil plage deg gjennom livet.

Noen ganger kunne min familie gå på møter. En dag ville vi være Baptister, 7de Dags Adventister, og så var vi syndere igjen. Vi tok den denominelle karusell. Mitt hjemmeliv var så ille at jeg begynte å løpe omkring og kom i vanskeligheter med loven. Min mappe i rettshuset var full. Dommeren kjente meg ved fornavn. En kald Desember dag, da jeg var 15, flyttet jeg ut. Min mor tenkte og ringe til politiet for å komme og hente meg.

Jeg dro avsted uten ei jakke til en venns hus og fortalte ham at jeg rømte avsted og spurte om han kom med. Han bestemte seg for også å dra. Vi dro til Kmart (Am. Supermarked) og stjal to lærjakker. Vennen min var redd for å stjele en, så jeg gikk tilbake og tok en for ham. Neste dag da vi dro nedover veien, var det 4-5 politibiler som kjørte opp bak oss. Ut kom det politifolk og hunder. De ga meg ett års prøvetid. En uke eller to senere, så ringte jeg min prøve-offiser og fortalte ham, at dersom han ikke fikk meg ut av huset, så ville jeg rømme igjen. Han ringte til dommeren og forklarte min situasjon, og han sa at jeg trengte å flytte ut.

I min unge alder av 15 år, ble det under en sjelden rettssak bestemt at jeg lovlig kunne flytte hjemmefra. De tenkte at jeg hadde det bedre på egenhånd. Jeg flyttet inn hos min eldre bror som nettopp hadde fylt 18. Jeg hang omkring med den gale gjengen. Og hvis du holder hus med hunder så vil du få lopper. Jeg begynte å drikke og fikk de samme vaner som min far hadde. Jeg kastet bort dyrebare år av mitt liv.

Da jeg møtte Reesa, min framtidige hustru, så bodde min hund og jeg i bilen min, en to-dørs leilighet. Jeg husker ikke noen god tid før jeg møtte min hustru. Jeg visste at hun var den rette og at min rangel var forbi. Hun lot meg få vite at det var enten henne eller mine venner. Jeg gjorde et godt valg, jeg valgte henne.

Reesa og jeg flyttet til California slik at hun kunne gå på veterinær skolen. Mens hun gikk på skolen hadde jeg tilfeldige jobber. det var ikke mange muligheter for en kar som ikke hadde et avgangsvitnesbyrd fra high school. Forholdet vårt ble veldig hardt. Jeg tok alltid sjanser, og det drev henne gal fordi hun var veldig organisert og strukturert. Tilslutt landet jeg på jobb ved Kirby vacum cleaner company i 1988. Jeg var en pratmaker, så det å selge ble lett for meg. Jeg ville si hva enn som måtte til for selge en vakum-renser. Innen den første måneden var jeg en toppselger. Jeg begynte å utmerke meg og var kategorisert som neste person til å åpne opp et kontor.

En dag banket jeg på ei dør til en Jehovas Vitner. Han tilveiebrakte hjem for egensindige og slemme unger. Jeg fortale ham om min fortid og vi kom veldig fint ut av det med hverandre. han spurte meg om han kunne komme over en gang slik at han kunne vitne for meg. "Javisst" sa jeg. Jeg ønsket ikke å miste et salg. han kom til mitt hus flere ganger. En dag stilte jeg ham et spørsmål om Jesus og han fortalte meg at det ikke var noen guddom i Jesus og at Jesus var bare et menneske. Noe inni meg sa: "Vent et øyeblikk. Dette lyder ikke riktig. Jeg ble mistenksom på denne karen.

Min hustru og jeg begynte å snakke om Gud, noe vi aldri hadde gjort før. Jeg prøvde å lese i Bibelen, men kunne ikke få noe fornuftig ut av den. jeg ringte noen religiøse venner, og som jeg snakket med dem ble vi mer og mer forvirret.  Det var noe inni meg som desperat  ville bevise for denne fyren at Jesus var guddommelig. Min hustru og jeg hadde ingen forklaring. En kveld vi satt på sengen og snakket, og jeg sa, "Kjenner vi noen som er en sann Kristen, og som vi kan snakke med." I samklang sa begge Ernie Villaneuva.

Jeg hadde møtt Ernie gjennom Kirby Company. Han var en motivanalytisk talsmann for Kirby Company. han ba alltid for meg og ga meg traktater. Jeg hadde masse tillitt til Broder Ernie fordi han hadde lært meg å bli selger. Jeg visste at ham bodde i Florida. neste morgen ringte jeg kontoret for å få hans telefon nummer. De fortalte meg at han ville være ved kontoret i California i to dager for et møte.

Jeg dro til møtet, og ved slutten av møtet gikk jeg opp til ham og fortalte at jeg ville snakke med ham privat. Jeg var sjenert for å snakke åpent om Gud. Vi gikk til et privat rom. "Hvorfor er det så mye forvirring, og er det noen som har sannheten?", spurte jeg. Broder Ernie tok meg gjennom en kronologisk tidslinje i Bibelen. Det hadde mening og jeg ønsket å vite mer. Han sa: "Troy, det er noen utrolige ting jeg gjerne vil dele med deg. Reisebyrået har rotet det til med flyet mitt og jeg må bli i byen en dag til, uten noe å gjøre. Skriv ned alle dine spørsmål og i morgen vil jeg prøve og hjelpe deg med å besvare dem."

Den påfølgende kveld møttes min hustru og jeg Broder Ernie fot middag. Etter middagen dro vi til hans motell rom og Broder Ernie besvarte alle våre spørsmål med Bibelen. Han viste oss Slangens Sæd, Guddommen, og Dyrets Merke. Han ga oss vitnesbyrdet til Broder Branham. Det kvelte oss ikke, heller ikke var det alt for mye. Vi trodde det. Broder Ernie spurte oss om vi hadde gitt våre hjerter til Gud. Min hustru og jeg sa nei. Vi knelte ned i det lille motell rommet, det var omtrent klokken 3 på morgenen før vi dro derfra.

Broder Ernie fortalte oss aldri om hellighet; han viste oss aldri kroken. Det er rart å tenke på det nå, men her var vi, kjørte i en sukkereple rød Camaro på vei hjem den morgenen. Jeg hadde et vilt utseende hår, og min hustru var kledd som en Jesabel. Vi var opprømte. Vår samtale på vei hjem foregikk slik: "Bare tenk, vi skal gå i bortrykkelsen og vi er en del av Bruden!"

En av sannhetene som Broder Ernie viste meg, var vanndåpen. Jeg kunne ikke vente med å bli døpt. han hadde gitt oss telefon nummeret til den nærmeste menigheten, som var omtrent to timer borte. Jeg ringte pastoren den neste morgen. Jeg fortalte ham at vi ønsket øyeblikkelig å bli døpt i den Herre Jesu Kristi Navn. Han spurte om vi ikke kunne vente til Søndag. Selv om jeg var skuffet så fortalte jeg at vi kunne vente.

Søndag morgen kom og vi dro til menigheten sammen for første gang og ble døpt. Vi var virkelig nervøse. Jeg er sikker på at vi så rare ut. Vi la merke til at alle damene hadde langt hår og kjoler. Vi tenkte at det kanskje hadde noe å gjøre med at mesteparten av dem var eldre Latinamerikanske damer.

Vi kjørte to timer til møte hver onsdag og søndag. Vi begynte å føle oss overbevist om vaner som vi gjorde. Vår appetitt begynte å forandre seg som Gud gjorde Seg Selv virkelig  for oss. Og siden den kvelden på motell rommet, har min hustru og jeg vokst meget i Guds Ord. Gud har velsignet oss med tre vidunderlige døtre, som elsker å tjene Ham. Jeg ønsker å gi takk til Herren.

For som jeg ser tilbake, så kan jeg se våre liv som en labyrint, med Jesus stående ved enden av den. Der er millioner av grunner til at vi skulle vært fortapt. men der er bare en grunn til hvorfor jeg er i Bruden, og det er på grunn av at jeg er Hans. Hvis du er en ung person og tror at du har unnskyldninger eller grunner for ikke å leve for Jesus, så er du feil! Gud har sagt: "DU ER MIN."

"Men de prøver å finne noe å identifisere dem selv med. Og grunnen til at de gjør det, er fordi at det er noe i dem som Gud gjorde dem til. Men Gud lagde dem noe å identifiseres med, og det var da Han gjorde Jesus Kristus til å bli vår Frelser. Det er eksemplet. Det er hva folk ønsker - skulle ønske, for å bli identifisert med Jesus, å bli som Ham..."

William M. Branham (IDENTIFISERT MED KRISTUS. Jeff. IN. 59-2012E)